Nytt år, nytt håp, ny giv, ny nedtur

(Take four quadrizillion.)

For å gjøre en lang historie kort: Jeg fikk noia av å ikke ha fullstendig kontroll over utseende, innhold og oppførsel til denne vloggen, og den gikk dermed inn i en et par måneder lang dvale, mens jeg satte meg ned med penn og blanke ark, og begynte å bygge opp et WordPress-theme fra bunnen av.

Idéen hadde jeg i hodet, jeg måtte bare få det ned på… skjermen, og i dag kan dere alle bivåne resultatet av flere måneders hardt arbeid (dvs en og trefjerdedels måned tenking, ei ukes jobbing.)

Og hvilken dag passer bedre til en relaunch enn akkurat nyttårsaften? Vel, bortsett fra 1. nyttårsdag, kanskje. Vi markerer i kveld ikke bare overgangen til et nytt år, men til et nytt decennium, og jeg vil oppfordre alle til å gå mot Språkrådets håpløse formaning om å si totusenogti, og heller velge den langt bedre klingende tjueti. Da får det heller være at alle andre europeiske språk, med unntak av svensk, går for tusen-varianten (i følge Sylfest Strutle). Decennium-skiftet gir oss her en gylden anledning til å kutte ut unødvendig tusenifisering av årstall – alternativet er å vente i enda 90 år. Herregud. Det er en grunn til at vi ikke bruker romertall lenger også.

For ti år siden var jeg 13 år og hadde dødsangst. Et meget skremmende dommedagsprogram som var blitt sendt altfor tidlig på kvelden på NRK1 hadde gjort meg overbevist om at jorda kom til å gå under. 5. mai 2000, faktisk. De påfølgende dagene følte jeg en ubeskrivelig (og ubehagelig) tomhet inni meg. Vissheten om at alt var fånyttes, at vi levde på jorden på lånt tid, den tappet meg for livsglede. Alt virket så meningsløst. Nå gikk det riktignok over etter noen dager, etter å ha fått programmet litt på avstand, og igjen kunne børste støv av min kritiske sans. Likevel: Følelsen av at alt var meningsløst er ikke en følelse jeg unner min verste fiende (eller kanskje nettopp hva jeg unner min verste fiende, hvem nå det måtte være) – og er grunnen til at jeg aldri ville takket ja til å få vite min nøyaktige dødsdato (send ADAM til 19hoinnerogklemmåt).

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, sånn var det. Ved forrige decenniumskifte var jeg 13, ved neste er jeg 33. Når en er 33 kan en vel slå fast at ungdomstiden er over. Jeg sier ikke at livet er over, men den tiden som så ugjenkallelig er preget av lite alvorstyngede og uansvarlige aktiviteter er for lengst over. I alle fall burde de det. Ingen flere sene nattetimer med FIFA10, ingen flere spontanturer til Kazakhstan, ingen flere eksamensfester. Det er nå jeg skal ha dem. Fra 2010 til 2020. 2000 til 2009 har vært fint og omveltende på alle mulige måter. 2010 til 2019 har potensialet til å overgå alt. Og det er nettopp da faren for krasjlanding er som størst. Men what the hell. 2010-2019 kommer bare én gang. Men hvorfor forteller jeg dette? Jeg vet ærlig talt ikke.

Til hvem som nå måtte lese dette: Godt nytt år! Jeg kan ikke love at det blir bedre enn foregående år, men jeg kan (nesten) love at det ikke blir bedre om du ikke legger litt vilje i det til å gjøre det beste ut av året. Livet er tross alt (blant annet) hva du gjør det til.

Om ikke annet så snakkes vi jo om ti år igjen.

10 thoughts on “Nytt år, nytt håp, ny giv, ny nedtur

  1. Daniel

    Jeg velger å tro at 33 ikke er så ille. Her i Oslo er man visst ungdom til man er 39, hvis man går inn for det altså. Etter det fremstår det bare som litt trist hvis man nekter å slippe taket på en og annen tirsdagsfylla på Revolver og alt det andre som hører med. Hvis kroppen holder ut så lenge altså. Tilfeldigvis fyller jeg 39 i 2020, så det neste tiåret blir alle siste sjansers mor, og selvsagt skal det overgå alt.

    Fremtidsmimring til side – det store spørsmålet på tampen av året er om vi virkelig går inn i et nytt decennium nå eller om et år. Rent teknisk sett.

    Reply
  2. Astrid

    Endelig!

    Jeg har ikke tenkt så mye på nytt tiår. I natt husket jeg noe du sa en gang, om å være litt mindre idiot hvert år, så jeg forsøkte å ta tak, men jeg innser at jeg nok allerede har vært idiot i 2010 (ohoi, det føltes _godt_ å skrive), om enn kanskje litt mindre. Kommer vel flere sjangser, òg.

    Reply
  3. Daniel

    Sammenligningen går ikke. Teoretisk begynner vår tidsregning ved år 1 aka det første året. Tar gjerne en flamewar en annen gang når formen er bedre, men akkurat nå – 15 timer etter at tidsregningen vår fylte 2009 overståtte år – velger jeg å nøye meg med dette :)

    Reply
  4. Christine

    Husker jeg ble helt utrolig skuffet da vi gikk inn i år 2000. Jeg hadde jo sett for at hele byen skulle bli mørklagt og greier, og så fortsatte bare alt som før.

    Jaja.

    Overskriften din er forresten litt deprimerende. Ny nedtur??

    ELLERS! Flott vlogg! Håper selvfølgelig på daglige innlegg!

    Reply
  5. admin Post author

    #3 Astrid

    Jeg husket ikke umiddelbart (bombe) at jeg hadde sagt det – men når du sier det så høres det ut som en filosofi som ligger ganske tett opptil min. Jeg er imidlertid imponert over at du _allerede_ har klart å være litt idiot i tjueti. (Og har du allerede vært litt mindre idiot enn på samme tidspunkt i fjor er jeg enda mer imponert.)

    Du skal se du får mange sjanser i det nye decenniet. Og skulle du ved slutten av 2010 innse at du ikke tok vare på dem likevel, så kan du bare bruke tidsregningen til Daniel og gå inn i nok et nytt decennium til neste år.

    God kveld og kjære leser!

    #4 Daniel

    Jeg velger å fuske i debatteringsfaget, og hevder på a priori grunnlag at 2010 bør inngå i 10-tallet. Om det blir litt slark med tanke på tidsregningen så får vi heller tåle det – den tar jo uansett utgangspunkt i Kristi fødsel som vel best kan kalles nokså omtrentlig utregnet uansett.

    Sammenligningen er kanskje noget far fetched – men akk så vakker! Tid og tilstand under utformingen av sammenligninen burde også telle for noe.

    Ellers: Jeg var inne på vloggen din, og jeg tror aldri før jeg har kjent meg mer forelsket i en internettside. Så stilrent og pent – et estetisk karamelldrops! Etter hvert som jeg pusler og sysler mer med denne siden skal du ikke se bort i fra at jeg skamløst stjeler litt her og der fra deg. (Og den katteskyggen på hjemmesiden din er noe av det mest fantastiske jeg har sett i, øh… år.)

    #5 Christine

    Overskriften er litt deprimerende, litt håpefull, litt positiv og litt faktabasert – omtrent lik et virkelig år. Helt perfekt, med andre ord.

    Men takk. Tviler vel på at jeg kommer til å nå gamle høyder hva gjelder hyppighet og kvalitet (he-he!) på vloggingen – men jeg ser jo allerede at det er the usual suspects som driver og henger på vloggen min, så litt som før blir det vel.

    Reply
  6. Mulle

    #6 admin

    Om du ikke har lovet hyppighet, har du i hvert fall lovet oss minst ett innlegg i tjuenitten/tjuetjue.

    Er vel en viss fare for at the usual suspects fortsatt vil sjekke innom nå og da på det tidspunktet. Vi er en tålmodig gjeng!

    Reply
  7. Solems Lee Post author

    #7 Mulle

    App app app! Det eneste jeg har _lovet_ er musikkanmeldelser/-tips. Og (nesten) lovet noe kvasifilosofiske greier. Men innlegg? Niks.

    Liker forresten hvordan jeg forutså kommentaren din, og svarte på den før du skrev den.

    Reply
  8. Daniel

    @admin / Solems Lee

    Hyggelig at du synes det er flott, men jeg kan også faget Å fuske i faget, og det hele er drevet av en gratis WordPress-template. Etter at jeg begynte å få betalt for å nerde med web på fast basis er jeg dessverre nødt til å innrømme at jeg ikke har den store trangen til å fikle med kode og photoshop på fritiden lenger… Men for all del, ta og stjel av hjertens lyst.

    Katteskygger er forresten fine dyr. Hvertfall som en ubrukelig gimmick for å teste ut scriptaculous-rammeverket.

    Reply
  9. Pingback: Supermagnus » Soff gottinår, nyta mi!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>