Nu, jävlar

Dagene passerer mens jeg venter på at neste nobelprisvinnende artikkel skal falle ned i hodet på meg. Når så ikke skjer får jeg heller improvisere.

Skal jeg oppsummere januari så langt, er det et par karakteristikker jeg ikke kommer unna:
- Kaldt
- Skittent

Startet året i Trondheim til 20 i stil, sorry, mener minus (22 på Tiller – og garantert ikke langt unna på Byåsen heller. Jeg sier det: Ull har vært min redning i vinter.) Da jeg til sist kom meg til Bergen var det varmere, men til gjengjeld hadde bergenserne drevet CO2-dumping (rettelse: egentlig er det NO2) i veikrysset på Danmarksplass der jeg tilfeldigvis bor (er egentlig ikke så tilfeldig, var jo på visning og ble satt opp som interessent osv.) Ikke at jeg egentlig merker noen forskjell fra normalen. Er vel bare å innse at jeg ikke bor i Edens hage (men det er sikkert flust av slanger og menn med brukne ribbein her.)

Danmarksplass
En helt vanlig morgen på Danmarksplass. I det fjerne
skimtes Europas mest forurensede kryss (per medio januar.)

Og sånn går nu dagan. Har forresten merket meg at vlogging is the new vlogging. Dvs, det er allerede gammelt nytt at vloggere er den nye stemmen som setter dagsorden i media. Det nye, og skremmende, er at det ikke lenger er de samfunnsengasjerte, politisk engasjerte besserwisserne som får oppmerksomhet (de har jo uansett for lengst forsaket vlogging for twitring). Nå er det i stedet pur unge jenter med tips om sminke og retting av hår som sin største forse som skal klistres på forsiden av nettavisene (ok, jeg leser bare VG, så er mulig det bare er dem som er søppel.) Det er for så vidt greit nok det, i og med at de tross alt får 40 000 treff om dagen, så folk vil jo åpenbart høre hva de mener om dette og hint, men c’mon: “Norsk blogger kritiserer sponsede bloggstjerner”? Hvor meta går det an å bli?

Dette er likevel ikke det verste eksemplet. For noen uker siden kunne en lese om en 14-åring som skal gjesteforelese på Høgskolen i Lillehammer. Og jeg siterer: “- Jeg vil prate om hvilken påvirkningskraft jeg som blogger har, og tror at mitt perspektiv som 14- åring kan være interessant, forteller «Voe».” Ditt perspektiv som 14-åring vil vel strengt tatt bare si at du har levd noe kortere og avlagt noen færre eksamener enn de som skal sitte og høre på. Jeg prøver på ingen måte å lange ut mot vloggerne her, de har sin greie som de skal få drive med. Respect n all that shit. Jeg er mer skeptisk til dem som gir jentene uforholdsmessig stor plass i samfunns- og mediebildet, også kjent som “Anders Lindstad, fagansvarlig for årstudiumet i kommunikasjonsrådgivning” (Den tittelen sier vel egentlig alt om hvorfor 14-årige jenter slippes løs på høgskoler til å begynne med…)

vg.no en vakker desemberdag i 2005

...og en kald aprildag i 2007

Nå er det jo ikke noen big thing å havne på forsiden av vg.no, jeg mener, hvem har vel ikke vært der. Men når jeg har vært der har det i det minste vært på grunn av de viktige tingene i livet, som å kåre tøffe sangtekster og å fjerne unødvendige bokstaver fra alfabetet (hvorfor er jeg aldri blitt invitert til Høgskolen i Ørsta for å fortelle opplyse om hvorfor vi klarer oss minst like godt uten c, j, q, w, x og z?)

Vel, nå har jeg sagt så mye at jeg helt glemte at jeg ikke hadde noe å si. Så for å lette opp stemningen litt, runder jeg av dette innlegget med et klipp fra den eminente serien The Wire, hvis første sesong jeg nettopp har pløyd gjennom. Season 2 coming up!

På gentjät!

3 thoughts on “Nu, jävlar

  1. Christine

    Fint bilde, det første. Du tok ikke bilde av den svære plakaten med en person med gassmaske på også, eller?

    Fint at du la trykk på “pur unge” forresten, siden hun er eldre enn meg.

    Reply
  2. Ida

    Jeg setter stor pris på din eksessive bruk av parenteser (seriøst, ass). Dude, jeg liker de fjortisvloggerne, jeg. Spesielt larstangen.com . Kan du ikke bli litt mer som ham? Jeg er sikker på at du får gjesteforelese på hvilken høyskole du måtte ønske om du begynner å vlogge mer om lipgloss og mindre om kulde.

    Reply
  3. Magnus Post author

    Parenteser er egentlig bare misforståtte kolon: Det viktigste pleier jo som regel å stå der (i parentesene, altså.)

    Det er min (paren)tese, i alle fall.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>