Lost & found

Etter en på mange måter kaotisk innledning av høsten, har jeg etter hvert falt mer til ro, og ser ut til å kanskje komme inn i en sunn rytme. At jeg sitter oppe godt over midtnatt for å skrive vlogginnlegg når jeg har mattetime klokken kvart over åtte i morgen er kanskje et tegn på det motsatte – at jeg fortsatt er min egen verste fiende. Men så lenge det er liv er det håp, sies det, og jeg lever jo…

Så for å ta en liten recap av høsten så langt: Jeg har begynt på innsjennørstudier ved NTNU etter fem år i humaniora-ørska i Bergen. Så langt har jeg oppdaget at nå må jeg lese og gjøre ting før et par uker før eksamen. Etter intense fadderuker og forlengelsen av disse, er det ikke til å skjule at jeg kom skjevt ut skolemessig (noe som jo _ikke_ inngikk i den opprinnelige planen min!) Har nå begynt å få gode arbeidsvaner, så er p.d.d. ikke bekymret.

Jeg har vært i London! Midt i alle midtermer og obligatoriske øvinger dro jeg like godt på en ukeslang realityflukt over (den lille) dammen på besøk til brodern (og Trine!) Innholdet av turen var bestående av, men ikke begrenset til, vandring gatelangs, lett trav i noen av de grønne lungene, henging i fotostudio, trendy hårklipp, østers og rå skate, masse godt ale, pusling og løsing av electric box-brett, og ikke minst konserter. Alibiet mitt for denne turen var jo i utgangspunktet at vi skulle på Ocean Colour Scene-konsert (iiiih!) i Royal Albert Hall. Ikke nok med det: Vi fikk lurt inn en of Montreal-konsert mens jeg var der også. Begge konsertene levde opp til forventningene, og vel så det, men jeg må jo innrømme at jomfrukonserten min med OCS i selveste Royal Alberten var et udiskutabelt høydepunkt på turen. Til og med større enn da jeg kjøpte en a-ha 7″ picture disc for 2-3 pund.


Over: iiiiiiiik!

Jeg har debutert i 5. divisjon! Etter ti lange år på sidelinjen har jeg igjen tatt på meg fotballskoene og snørt keeperhanskene (eller var det motsatt…), og stått i mål i de fire siste kampene av årets sesong, etter å ha blitt scoutet i en lokal og blodig grusbaneturnering tidligere i høst. Dette resulterte i to seire og to tap, med totalt sju innslupne mål, deriblant en sterk clean sheet i enda sterkere med- og motvind i sesongavslutningen. Noe som vel må være lov å si at er godkjent for en rusten målmann. Kampene, som ble spilt på vekselvis grus og sandpapir (dvs kunstgress av den gamle sorten), har tæret kraftig på kroppen min, med skrubbsår og brannsår og dårlige knær om hverandre. Men du verden så gøy, da.

Jeg er blitt fotomodell! Etter at min (dyktige!) søster i høst har begynt på fotoskole, har jeg tatt på meg flere modelloppdrag for henne. Og responsen har vært bra! Faktisk så overveldende at jeg er blitt etterspurt av noen av hennes klassekamerater. Det er med andre ord bare for meg å starte et modellbureau, Star & Friend, og vente på at oppdragene tikker inn som en, øh, tikkende bombe.

Jeg har fått (fått og fått…) meg mac! Dette er kanskje den mest dramatiske omveltningen i livet mitt denne høsten, da jeg i alle år har vært en innbitt mac-motstander, ja, endog skrevet et mac-kritisk innlegg som en mac-bruker snappet opp og lenket til på et mac-forum, slikt at (den gamle) vloggen min ble nedrent av mac-fanatikere som måtte fortelle meg hvor dum jeg var. Men nå har jeg altså bestemt meg for å gi fienden ett forsøk på å overbevise meg. Dommen så langt er… vel, jeg er positiv! Et par meningsløse problemer, et par lite intuitive (sorry mac) løsninger og et par andre skjønnhetsfeil til tross – jeg er positivt overrasket så langt. Jeg mener, bare Photo Booth er alene grunn nok til å kjøpe seg mac. Jeg kommer dog aldri til å bli en forkynner, så helt fortapt er jeg fortsatt ikke.


Jeg vet hva du tenker: Hvor har han kjøpt den _stilige_ klokken!?

Og før jeg går må jeg også bare nevne dette: Plushgun. Sånn, nå er det nevnt. Okay, for å utbrodere litt da, så fikk jeg for et par uker siden tilsendt en låt gjennom spåtti av min gamle musikkmentor Cecilie T som jeg falt helt og uforbeholdent pladask for. Låten var Dancing In a Minefield av Plushgun. Plata var billig og lett oppdrivbar på play.com, og i helgen kom den meg i hende. Plata er fantastisk, bandet er fantastisk. Minner litt om Postal Service, bare ikke like elektronisk. Det er så avgjort noe gibbardiansk over det hele, så å kalle dem en blanding av Postal Service og Death Cab ville ikke vært helt riv ruskende galt. Jeg legger ved favorittlåtene mine, og så er det bare å tune inn resten på spåtti.

Ellers er det bare å holde seg oppdatert på supermagn utover høsten, det kan nemlig hende det kommer uforutsette oppdateringer før noen skulle ane det. Til da: god søndag og kjære leser!

4 thoughts on “Lost & found

  1. Christine

    Iiih! Oppdatering!

    Har du tatt sånne bilder med Macen der ansiktet blirr vridd liksom? Det er så kjekt! Jeg er så lett å underholde!

    Jeg syns også du skal legge ut noen fotomodellbilder, om du får lov.

    Følte dette ble veldig sånn fangirl-kommentar.

    Reply
  2. Magnus Post author

    Du sier det som om det er en dårlig ting…

    Kan godt hende det kommer fotomodellbilder, er dog avhengig av å få dem fra fotografen, noe som ikke har vist seg så veldig enkelt.

    Reply
  3. Ash

    Herregud hva skjedde.. Du lever et rikt liv! Når du er inne på det: Om jeg vurderer Mac er det pga photo booth.

    Reply
  4. Magnus Post author

    Nå er 9500 kr ganske mye for en mobil fotoboks, men går du til fotoboks 3-4 ganger i uka har du faktisk tjent inn beløpet i løpet av ett års tid. Så det er jo en vurderingssak.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>