Category Archives: Ukategorisert

Never satisfied

Neste gang du ser meg fornøyd: Ta vare på øyeblikket, for det er et sjeldent et. Det sies at en aldri må bli helt fornøyd, for da har en ikke noe å strebe etter. I så måte er jeg et prakteksempel. Ta denne fordervede hjemmesiden/vloggen, for eksempel. I det ene øyeblikket tror jeg at jeg har funnet ut akkurat hvordan jeg vil ha den, og i det neste hater jeg den. Nå heller jeg mest mot den hate-delen. Hvis jeg gidder kommer jeg derfor til å totalrenovere siden i nær eller fjern fremtid. Tanken er at når jeg er fornøyd så kommer skrivekløen også. Nå vil jeg riktignok se det før jeg tror det. Aldri fornøyd.

Men jeg hadde en strålende tur til Uzbekistan & co. Mer om den kommer forhåpentligvis i løpet av sommeren.

Soff gottinår, nyta mi!

Det gamle året stod for fall, det nye banket på. Ja men dette har jeg allerede fortalt.

31.12.09, 18-19ish: Folk begynner å innfinne seg i casa del utsiktos. Venner, bekjente og ukjente skal i felleskap holde gravøl over det gamle, og utbringe skåler for det nye. Eller sagt på en annen måte: Vi hadde det jævlig trivelig. Lisa the Lion har kokkelert sammen det som meget sannsynlig er det beste jeg noen sinne har smakt (hvilket sier litt, all den tid jeg er oppfostret på mammas bacalao); Egr-negr er paparazzi, og jeg benekter at Mar-10n fjernet piercingen sin i øyenbrynet for flere år siden. Om det sier mest om hvor ofte vi ser hverandre for tiden, eller min totalt manglende evne til å legge merke til ting vites ikke. Spør du meg i dag kan jeg banne på at han fortsatt har piercingen intakt.

31.12.09, 23:45: Vi går ut mot plassen som så betegnende har fått navnet “Utsikten”. Vi tenner cigar og skåler. Happy fucking new year.

Well here we are again, it’s lovely to meet you, and bless you

01.01.10, 00:15 og utover: Champagne helles nedpå vertikalt. De sofistikerte og eksentriske skåler i whisky.  Spåtti vrenges opp. X-tian drar fram en av historiens mest hysteriske konvolutter. Diskusjonen går på hvorvidt en nå skal si totusenogti eller tjueti. Jeg drar fram romertall-argumentet mitt og X-tians hysteriske konvolutt og krever seieren.

Dans til det gjør vondt. Jobb mens folk ser på deg. Elsk som om du trenger penger.

01.01.10, 04ish: Vi sier takk for i år og lar lyset stå på. Vel hjemme kubber jeg og ser ikke dagslys igjen før den 2. januar. Takk til alle som bidro til å gjøre kvelden til det den ble!

Og så har hun _krone_ på


Trondheim by night – a crackling view