Tag Archives: for en pening

Mål & mening

(Jeg sa jo jeg ikke kunne love noe.)

Det meste her i livet kan deles inn i en av to kategorier: Mål eller mening. Dersom en aktivitet innebærer et mål, er det lett å tenke seg en mening med aktiviteten: Å oppnå målet. Derfor bør kanskje det evige filosofiske spørsmålet “Hva er meningen med livet” heller snus på hodet: “Hva er målet med livet?” Når du først har definert et mål med livet, er det lettere å finne en mening. Å tilstrebe en mening med noe uten å ha et klart mål blir straks mer komplisert.

Jeg har aldri hatt noe uttalt mål her i livet. Jeg har hatt flere drømmer, den urealistiske ekvivalenten til mål. Blant annet har jeg alltid drømt om å være spiss på Liverpool (Ps, fem år!) Denne drømmen er nettopp det, en drøm, av to årsaker: 1 Jeg har aldri vært særlig talentfull i fotball, og det lille talentet jeg kan ha hatt var uansett som keeper, og 2 Utviklingen min siden jeg sluttet med aktiv fotball da jeg var 15 har vært i beste fall veldig liten. Jeg kunne nevnt et par andre drømmer, men det er egentlig ikke særlig interessant.

Der det konkrete målet ofte følges av en abstrakt mening, er det vanskeligere å finne et tilsvarende abstrakt motstykke til drøm. Dersom det gir mening å jobbe mot et mål, hva gir det å drømme da? Glede? Men en kopp kakao gir jo også glede; vil dette si at drømmer gir kakao? Organisasjonsteoretikere er veldig glade i firefeltsmatriser, og som den gamle organisasjonsteoretikeren jeg er, så har jeg satt opp en firefeltsmatrise som, om den ikke gir noen mening, i alle fall inneholder mening.

En plan er et sett av mål, som tilsammen kan gi opptil flere meninger. Igjen, for å ta Liverpool-eksempelet: Siden jeg alltid har ansett det som urealistisk å skulle spille spiss på Premier Leagues sjuende beste klubb (sukk…), har det aldri vært en del av en plan. Det har derimot plassert seg pent og pyntelig i en sky som jeg har trukket frem når jeg har hatt litt tid til overs. Fem minutter til bussen kommer? Da rekker jeg en kjapp fantasi om å vinne ligacupen. (Dette eksemplet er, i likhet med drømmen, helt urealistisk, da jeg aldri kommer til bussholdeplassen mer enn ett minutt før bussen kommer. I så tilfelle er det fordi bussen nettopp har gått, og det da er 15-20 minutter til neste går, men da har jeg strengt tatt tid til å fantasere om større ting enn ligacupen. FA-cupen eller CL, f.eks.) I figuren nedenfor vises planen som en strukturert samling av mål, mot den mer flytende drømmeskyen.

Jeg har aldri hatt noen plan i livet. Dette kan ses i sammenheng med at jeg aldri har hatt noen uttalte mål, bare en rekke vage drømmer. Det vil si, et par mål har jeg vel hatt. De kan vel oppsummeres slik:

- Bli eldre
- Få en utdannelse

Dette med å få en utdannelse gjør at å avlegge eksamener har gitt mening, siden de oppfyller målet. Nå er jeg derimot i en interessant situasjon der jeg skal avlegge et par eksamener som ikke inngår i planen min, da min nye plan inneholder mål om å drive med noe annet enn det jeg driver med nå. Disse eksamenene gir dermed ingen mening, og jeg kan velge å heller skrive masse kvasifilosofisk svada eller å fotoflikke meg sjøl til jeg blir helt desaturert, fremfor å faktisk lese til eksamenene. Dermed er kanskje ikke resignasjonen jeg skrev om i forrige innlegg faktisk en resignasjon. Hvilket gjør det hele mindre depressivt. Og når det gjelder det andre målet jeg nevner, å bli eldre, så blir en jo eldre av å leve. Å leve gir mening fordi da blir jeg eldre, som er et mål i planen min.

Betyr det at meningen med livet er å leve?

Men dette gir jo ingen mening.