Tag Archives: men hon vil sparke

Våryr, vrien og vanskelig

Til de av dere som etterspør nye innlegg: Jeg har en liten bunke drafts som aldri kom til publiseringsstadiet. De var så dårlige at jeg gikk lei dem mens jeg skrev.

For tiden har jeg så mye å tenke på, at jeg prøver å ikke tenke på noen av dem. Det burde stresset meg, men jeg tar det så med ro at det stresser meg, på en rolig måte. Kanskje er det bare en kjempemessig resignasjon som har kommet over meg. Tanken på at ingenting kommer til å ordne seg gjør det lettere å takle alle utfordringene som dukker opp. Når noe en sjelden gang går slik jeg vil er det som jeg svever på skyer. Eller var det sove med skyer?

På flere enn én måte markerer denne sommeren slutten på noe gammelt og godt. Jeg kommer nok ikke til å bli noe nytt og bedre menneske til høsten, men et par ting kan en likevel håpe på:

- Bli voksen (herunder: “Ansvar for egen læring”)
- Få bedre sovevaner
- Være litt mer bereist enn jeg er nå.

De to første punktene handler om at jeg må skjerpe meg. Det siste kommer jeg tilbake til.

Jeg kan ikke love at dette blir det siste jeg skriver på noen måneder, men sjansen er der.

And well, I wish I had a life.