Tag Archives: ny vlogg

Nytt år, nytt håp, ny giv, ny nedtur

(Take four quadrizillion.)

For å gjøre en lang historie kort: Jeg fikk noia av å ikke ha fullstendig kontroll over utseende, innhold og oppførsel til denne vloggen, og den gikk dermed inn i en et par måneder lang dvale, mens jeg satte meg ned med penn og blanke ark, og begynte å bygge opp et WordPress-theme fra bunnen av.

Idéen hadde jeg i hodet, jeg måtte bare få det ned på… skjermen, og i dag kan dere alle bivåne resultatet av flere måneders hardt arbeid (dvs en og trefjerdedels måned tenking, ei ukes jobbing.)

Og hvilken dag passer bedre til en relaunch enn akkurat nyttårsaften? Vel, bortsett fra 1. nyttårsdag, kanskje. Vi markerer i kveld ikke bare overgangen til et nytt år, men til et nytt decennium, og jeg vil oppfordre alle til å gå mot Språkrådets håpløse formaning om å si totusenogti, og heller velge den langt bedre klingende tjueti. Da får det heller være at alle andre europeiske språk, med unntak av svensk, går for tusen-varianten (i følge Sylfest Strutle). Decennium-skiftet gir oss her en gylden anledning til å kutte ut unødvendig tusenifisering av årstall – alternativet er å vente i enda 90 år. Herregud. Det er en grunn til at vi ikke bruker romertall lenger også.

For ti år siden var jeg 13 år og hadde dødsangst. Et meget skremmende dommedagsprogram som var blitt sendt altfor tidlig på kvelden på NRK1 hadde gjort meg overbevist om at jorda kom til å gå under. 5. mai 2000, faktisk. De påfølgende dagene følte jeg en ubeskrivelig (og ubehagelig) tomhet inni meg. Vissheten om at alt var fånyttes, at vi levde på jorden på lånt tid, den tappet meg for livsglede. Alt virket så meningsløst. Nå gikk det riktignok over etter noen dager, etter å ha fått programmet litt på avstand, og igjen kunne børste støv av min kritiske sans. Likevel: Følelsen av at alt var meningsløst er ikke en følelse jeg unner min verste fiende (eller kanskje nettopp hva jeg unner min verste fiende, hvem nå det måtte være) – og er grunnen til at jeg aldri ville takket ja til å få vite min nøyaktige dødsdato (send ADAM til 19hoinnerogklemmåt).

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, sånn var det. Ved forrige decenniumskifte var jeg 13, ved neste er jeg 33. Når en er 33 kan en vel slå fast at ungdomstiden er over. Jeg sier ikke at livet er over, men den tiden som så ugjenkallelig er preget av lite alvorstyngede og uansvarlige aktiviteter er for lengst over. I alle fall burde de det. Ingen flere sene nattetimer med FIFA10, ingen flere spontanturer til Kazakhstan, ingen flere eksamensfester. Det er nå jeg skal ha dem. Fra 2010 til 2020. 2000 til 2009 har vært fint og omveltende på alle mulige måter. 2010 til 2019 har potensialet til å overgå alt. Og det er nettopp da faren for krasjlanding er som størst. Men what the hell. 2010-2019 kommer bare én gang. Men hvorfor forteller jeg dette? Jeg vet ærlig talt ikke.

Til hvem som nå måtte lese dette: Godt nytt år! Jeg kan ikke love at det blir bedre enn foregående år, men jeg kan (nesten) love at det ikke blir bedre om du ikke legger litt vilje i det til å gjøre det beste ut av året. Livet er tross alt (blant annet) hva du gjør det til.

Om ikke annet så snakkes vi jo om ti år igjen.